Om Musikkpedagogene Oslo

Musikkpedagogene Oslo ble stiftet 1905, og er en interesseorganisasjon for høyskoleutdannede musikkpedagoger.

Tilsluttet Musikkpedagogene Norge. Se link nederst til venstre.

Foreningen ledes av et styre som i samarbeid med daglig leder har ansvar for den daglige drift.


Josefines gate 15. I hjertet av Homansbyen. Homannsbyen er oppkalt etter brødrene Jacob og Henrik Homann (1816-68, 1824-1900), to advokatbrødre. Sammen med ekspedisjonssekretær Johan Collet og porkurator Lars Rash i 1853 kjøpte de løkken Frihedssæde. I tillegg kjøpte brødrene løkken Frydendal, området mellom Hegdehaugsveien - Riddervoldsgate og Uranienborg - Incognito. De sørget for utbygging av områdett som begynte i 1858. De fire første årene lot de arkitekt G.A. Bull (1829-1917) tegne alle husene som ble solgt med opparbeidet hage.

Josefines gate 15 er trolig et av de første husene som ble oppført, i 1859, i engelsk, nygotisk stil. Huset er ombygget og utvidet fra det opprinnelige huset.
Henrik Homan, som arbeidet mest med nr. 15, solgte i 1859 huset til enkemadam Grethe Juell for 900 specidaler. Det var en klausul ved tinglysningen som lød som følger: "Må aldig bygges nedenfor husets fasade, hverken av kjøper eller senere eiere, grunnen må aldri utstykkes eller benyttes til offentlig forlystelse, fabrikk, "manufacturanlegg" eller oppstillingsplass for "illeluktende gjenstander".
Hust ble mye benyttet til kulturelle aktiviteter fra første stund. Det ble gjennom enkemadam Juell trolig møtested for byens sosietet og kjente kunstnere, som madammens tidligere hjem hadde vært.
Etter tre år overdro hun huset til sin svigersønn, professor Andreas Munch (1811-84). Eiendommen bla da estimert til en verdi av 6000 specidaler! (Det var prisstigning på boliger den gang også.)
Andreas Munch, var enkemann og giftet seg på ny, og huset ble samlingssted for mange av datidens store kunstnere. Det ble arrangert månedlige "estetiske soaréer" hvor det var musikalsk eller litterær underholdning. Her deltok bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett, Magdalena Thoresen, Kjerulf og Grieg.
Arkitekt Bull var fiolinisten Ole Bulls 19 år yngre bror. Familieforholdet satte huset i forbindelse med Ole Bulls glødende nasjonale sinnelag og hans store engasjement for utvikling av norsk tonespråk innen kunstmusikken. Det var som om nasjonalromantikken i egen person flyttet inn i Josefines gate med Andreas Munch.

I 1872 ble huset solgt til Handelsfulmæktig Thorvald Hurum (1839-1909) for 4000 specidaler. Han flyttet inn med sin kone Jacobine Olava Haslum og deres to døtre, Sigrid Andrea, og Aagot Marie hhv. 2 år, og snaut 4 måneder gamle.
Alf Hurum ble født 10 år senere, 21. september 1882. Han bodde i barndomshjemmet til 1905 men dro da til Berlin for å starte studier ved Hochschule fur Musik. Der giftet han seg i juni i 1908, med Elisabeth Leslie Wight (1884-1984), fra Honolulu, Hawaii.
De bodde, ved siden av en hytte på Geilo, i Josefines gate da de besøkte Norge. Det skal ha vært et vakkert og fargerikt hjem, prydet av Hurums egne malerier, for det meste malt i Paris og Egypt.
Flere av Hurums impresjonistiske verker er komponert i Josefines gate 15, med naturlig preg av husets kulturelle atmosfære.

Da Jacobine Hurum døde i april 1929, arvet de tre barna huset, og Alf overtok det ved skjøte av 31. mai. 1929 fra søstrene for kr. 20 000. Samtidig forlot han og kona landet og reiste til Tyskland, Frankrike, Japan og Kina, for i 1939 å bosette seg i Honolulu på Hawaii. De bodde ofte halvårlig i Norge, og Hurum bekostet en omfattende renovering av huset, til en pris av over kr. 70 000.
Han måtte oppgi de halvårlige planene i Norge, da han fikk alvorlige hjerteproblemer og emfysen som umuliggjorde den lange reisen fra Hawaii.
På midten av 60-tallet vokste tanken om å donere eiendommen frem. Hurum opprettet i 1967 et fond på 100 000 dollar til fordel for norske komponister, som ble bekjentgjort på komponistforeningens 50 jubileum samme år. Hurum gjorde gode investeringer på Hawaii og året etter satte han opp fondet til 150 000 dollar!
Paret ville så donere bort Hurums eiendommer i norge, etter amerikansk skikk på den tiden, og tok kontakt med pianistinnen Mary Barratt-Due. De ville gjerne skjenke huset til norske musikklærere og etter mye byråkrati ble eiendommen overdratt til Oslo Musikklærerforening og skjøtet undertegnet 1. oktober 1972. En måned senere, den 12. august 1972 døde Alf Hurum.

Oslo Musikklærerforening, solgte da Bogstadveien 51 (kjøpt 6. oktober 1968 etter 62 år uten egne lokaler) og overtok med stor takk, et vakkert, lite hus med "stor sjel"!
Idag foregår det musikk og pedagogikk i tidens ånd i huset etter Hurums ønske og noen av hans malerier fra fjern og nær fulgte huset og pryder den lille stuen i 2. etasje, Hurumstuen.
Stuene nede er gjort om til en liten, intim konsertsal, Hurumsalen, med et godt Steiwayflygel på en liten scene. Her foretas intimkonserter og andre mindre arangementer av rolig karakter.

Stiftelsen Josefines gate 15 sto for mye arbeid med renovering og oppgradering og bygget inn studioer i kjelleren. Det er nå fire studioer for utleie til medlemmer, et overnattingsrom fortrinnsvis for medlemmer av foreningen og medlemmer av andre lokallag rundt i landet, samt Norges Musikklæreres landsforbund, som foreningen er en lokalavdelig av, konsertsal og kjøkken.

Vi håper Alf Hurum er glade for aktivitetene og ivaretagelsen av eiendommen!

(Utdrag og fritt gjengitt av Rune J. Andersens artikkel i Oslo Musikklærerforenings 100 års jubileumsskrift OMLF 100 år "Jeg kunne det da jeg gikk hjemmefra" utgitt av Oslo Musikklærerforening på Norsk Musikforlag A/S i 2005.

På årsmøtet i 2014 ble Oslo Musikklærerforenings navn endret til Musikkpedagogene Oslo.