Om Musikkpedagogene Oslo

Musikkpedagogene Oslo ble stiftet 1905, og er en interesseorganisasjon for høyskoleutdannede musikkpedagoger.

MPO ledes av et styre i samarbeid med daglig leder. MPO er den største underavdelingen av Musikkpedagogene Norge. Foreningens formål er å støtte musikkpedagogers faglige interesser gjennom å arrangere kurs, konserter og faglige møtesteder.

Musikkpedagogene Oslo (tidligere Oslo Musikklærerforening, OMLF) er landets eldste musikklærerforening. Foreningen ble stiftet i 1905 og lever i beste velgående. Den er fremdeles en aktiv møteplass for mange av Oslos og østlandets musikkpedagoger. Vi teller i overkant av 200 medlemmer, og vi ønsker stadig å bli flere!


Å kunne få benytte vårt flotte gamle hus og vår eiendom i byens midte, representerer nok for mange av våre medlemmer en kjernegrunn til å søke seg til fellesskapet. Huset ble skjenket oss i gave av komponist og maler Alf Hurum i 1972. Her foregår ustanselig undervisning i gode studioer, og huset danner ramme for konserter, kurs og selskapelighet. I huset holder også vår daglige leder Tone Roald til, med kontortid på mandag, onsdag og torsdag.

Musikkpedagogene Oslo er en ren interesseorganisasjon for musikkpedagoger, og tradisjonelt har den hatt stor representasjon av klaver- og vokalpedagoger. Men andre instrumentalister av rang har vært medlemmer hos oss, og er det også i dag. De to siste medlemmene som har kommet til er unge klassiske gitarister!

Oslo Musikklærerforenings Fond deler årlig ut stipend og økonomiske virkemidler, til medlemmer som søker støtte til faglige og kunstneriske prosjekt, samt videreutdanning.

Å hevde kvalitet på musikkutøving og musikkundervisning har vært en hovedoppgave for foreningen, siden den ble startet. I de første 60 årene var det nettopp også her og i NMLLs regi at mye av den seriøse musikkutdanningen i hovedstaden fant sted. Mange av medlemmene av MP Oslo har vært med på å bygge opp det utdanningssystemet vi i dag kan glede oss over å ha i Norge. Vokterne av kvaliteten har blitt flere, og er i stor grad overtatt av det offentlige. Derimot er det i takt med tiden viktig med samarbeid. Regjeringens initiering oppmuntrer det frivillige, private, og det offentlige til sammen å danne et komplekst tilbud til alle mennesker som ønsker å holde på med musikk. Og i dette forholdet spiller vi en viktig rolle. Våre medlemmer danner til sammen en vektig ressursbank som kommer mange til gode.

Dersom du som musikkstudent eller som ferdigutdannet pedagog er på utkikk etter et fellesskap til inspirasjon og meningsutveksling, så er du hjertelig velkommen til Musikkpedagogene Oslo!


Om huset


Josefines gate 15. I hjertet av Homansbyen. Homannsbyen er oppkalt etter brødrene Jacob og Henrik Homann (1816-68, 1824-1900), to advokatbrødre. Sammen med ekspedisjonssekretær Johan Collet og porkurator Lars Rash i 1853 kjøpte de løkken Frihedssæde. I tillegg kjøpte brødrene løkken Frydendal, området mellom Hegdehaugsveien - Riddervoldsgate og Uranienborg - Incognito. De sørget for utbygging av områdett som begynte i 1858. De fire første årene lot de arkitekt G.A. Bull (1829-1917) tegne alle husene som ble solgt med opparbeidet hage.

Josefines gate 15 er trolig et av de første husene som ble oppført, i 1859, i engelsk, nygotisk stil. Huset er ombygget og utvidet fra det opprinnelige huset.
Henrik Homan, som arbeidet mest med nr. 15, solgte i 1859 huset til enkemadam Grethe Juell for 900 specidaler. Det var en klausul ved tinglysningen som lød som følger: "Må aldig bygges nedenfor husets fasade, hverken av kjøper eller senere eiere, grunnen må aldri utstykkes eller benyttes til offentlig forlystelse, fabrikk, "manufacturanlegg" eller oppstillingsplass for "illeluktende gjenstander".
Hust ble mye benyttet til kulturelle aktiviteter fra første stund. Det ble gjennom enkemadam Juell trolig møtested for byens sosietet og kjente kunstnere, som madammens tidligere hjem hadde vært.
Etter tre år overdro hun huset til sin svigersønn, professor Andreas Munch (1811-84). Eiendommen bla da estimert til en verdi av 6000 specidaler! (Det var prisstigning på boliger den gang også.)
Andreas Munch, var enkemann og giftet seg på ny, og huset ble samlingssted for mange av datidens store kunstnere. Det ble arrangert månedlige "estetiske soaréer" hvor det var musikalsk eller litterær underholdning. Her deltok bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett, Magdalena Thoresen, Kjerulf og Grieg.
Arkitekt Bull var fiolinisten Ole Bulls 19 år yngre bror. Familieforholdet satte huset i forbindelse med Ole Bulls glødende nasjonale sinnelag og hans store engasjement for utvikling av norsk tonespråk innen kunstmusikken. Det var som om nasjonalromantikken i egen person flyttet inn i Josefines gate med Andreas Munch.

I 1872 ble huset solgt til Handelsfulmæktig Thorvald Hurum (1839-1909) for 4000 specidaler. Han flyttet inn med sin kone Jacobine Olava Haslum og deres to døtre, Sigrid Andrea, og Aagot Marie hhv. 2 år, og snaut 4 måneder gamle.
Alf Hurum ble født 10 år senere, 21. september 1882. Han bodde i barndomshjemmet til 1905 men dro da til Berlin for å starte studier ved Hochschule fur Musik. Der giftet han seg i juni i 1908, med Elisabeth Leslie Wight (1884-1984), fra Honolulu, Hawaii.
De bodde, ved siden av en hytte på Geilo, i Josefines gate da de besøkte Norge. Det skal ha vært et vakkert og fargerikt hjem, prydet av Hurums egne malerier, for det meste malt i Paris og Egypt.
Flere av Hurums impresjonistiske verker er komponert i Josefines gate 15, med naturlig preg av husets kulturelle atmosfære.

Da Jacobine Hurum døde i april 1929, arvet de tre barna huset, og Alf overtok det ved skjøte av 31. mai. 1929 fra søstrene for kr. 20 000. Samtidig forlot han og kona landet og reiste til Tyskland, Frankrike, Japan og Kina, for i 1939 å bosette seg i Honolulu på Hawaii. De bodde ofte halvårlig i Norge, og Hurum bekostet en omfattende renovering av huset, til en pris av over kr. 70 000.
Han måtte oppgi de halvårlige planene i Norge, da han fikk alvorlige hjerteproblemer og emfysen som umuliggjorde den lange reisen fra Hawaii.
På midten av 60-tallet vokste tanken om å donere eiendommen frem. Hurum opprettet i 1967 et fond på 100 000 dollar til fordel for norske komponister, som ble bekjentgjort på komponistforeningens 50 jubileum samme år. Hurum gjorde gode investeringer på Hawaii og året etter satte han opp fondet til 150 000 dollar!
Paret ville så donere bort Hurums eiendommer i norge, etter amerikansk skikk på den tiden, og tok kontakt med pianistinnen Mary Barratt-Due. De ville gjerne skjenke huset til norske musikklærere og etter mye byråkrati ble eiendommen overdratt til Oslo Musikklærerforening og skjøtet undertegnet 1. oktober 1972. En måned senere, den 12. august 1972 døde Alf Hurum.

Oslo Musikklærerforening, solgte da Bogstadveien 51 (kjøpt 6. oktober 1968 etter 62 år uten egne lokaler) og overtok med stor takk, et vakkert, lite hus med "stor sjel"!
Idag foregår det musikk og pedagogikk i tidens ånd i huset etter Hurums ønske og noen av hans malerier fra fjern og nær fulgte huset og pryder den lille stuen i 2. etasje, Hurumstuen.
Stuene nede er gjort om til en liten, intim konsertsal, Hurumsalen, med et godt Steiwayflygel på en liten scene. Her foretas intimkonserter og andre mindre arangementer av rolig karakter.

Stiftelsen Josefines gate 15 sto for mye arbeid med renovering og oppgradering og bygget inn studioer i kjelleren. Det er nå fire studioer for utleie til medlemmer, et overnattingsrom fortrinnsvis for medlemmer av foreningen og medlemmer av andre lokallag rundt i landet, samt Norges Musikklæreres landsforbund, som foreningen er en lokalavdelig av, konsertsal og kjøkken.

Vi håper Alf Hurum er glade for aktivitetene og ivaretagelsen av eiendommen!

(Utdrag og fritt gjengitt av Rune J. Andersens artikkel i Oslo Musikklærerforenings 100 års jubileumsskrift OMLF 100 år "Jeg kunne det da jeg gikk hjemmefra" utgitt av Oslo Musikklærerforening på Norsk Musikforlag A/S i 2005.

På årsmøtet i 2014 ble Oslo Musikklærerforenings navn endret til Musikkpedagogene Oslo.